Yapacani er en kommune med 37 000 innbyggere, ca 2 timer fra byen Santa Cruz. Kommunen er stor og over halve er naturreservat. Det er mye ris- og soyaplantasjer og de fleste her jobber med jordbruk. Det er også noe oljeutvinning i kommunen, men jeg har ikke lykkes i å besøke det området enda. Folk flest her snakker Quechua og er enten første- eller andregenerasjon tilflyttere.
Før ca 1950 tallet bodde det veldig få innbyggere i lavlandet i delstaten Santa Cruz. På grunn av jordreformen i 1952 og senere på grunn av annet arbeid har mange fra høylandet flyttet til lavlandet. Moren i familien min flyttet fra Potosi når hun var 12 år gammel, mens mannen hennes er fra Cochabamba. Tradisjonelt er det ingen som snakker Quechua i dette området, men på grunn av den nevnte interne migrasjonen de siste 50 årene er det nå mange som snakker Quecha. Samtidig er det mange, spesielt i byen Santa Cruz, som nekter for at de kan eller har kunnet Quechua eller et annet urbefolkningspråk. Det er først nylig, mye på grunn av Evo Morales, at det ikke lenger er negativt å snakke et av urbefolkningspråkene. I den nye konstitusjonen er alle de 36 urbefolkningspråkene likestilt. Spansk er det offisielle språket, men samtidig skal alle med et offentlig embete beherske minst et av de lokale språkene i tillegg. Dette er en enorm forandring fra tidligere.
Vi jobber for Propuesta, en organisasjon i Santa Cruz som har blitt spurt om de kan hjelpe kommunen med forskjellige prosjekter og kampanjer. Det startet veldig bra med en kampanje allerede 2. uken, så vi fikk masse å gjøre. Kampanjen het 'Uten dengue, uten malaria og uten søppel'. Det har vært dengue-epidemi og malaria er alltid en trussel så kommunen ønsket å øke bevisstheten og forebygge dette. Myggen legger larver i rent og stille vann, som gjerne samles i flasker, bokser, dekk og annet søppel. Man har ingen vaner med å kaste søppel andre steder enn i gaten, hagen eller der det passer, så det er mye søppel overalt her. Kampanjens mål var å få folk til å samle søppelet sitt og sette det i gata, så kom vi og samlet det opp senere. Vi fikk være med på planleggingen, informasjonsarbeidet og den praktiske gjennomføringen. Det var en flott start der vi ble kjent med mange, vi fikk sett hele byen, vi følte vi gjorde noe og vi ble kjent med mange av utfordringene som de har. Siden det var de første ukene og verken Andrea eller jeg hadde noen spansk kunnskaper på forhånd ble det noen misforståelser, men ingen av betydning.
Det var en fin start på et alt for kort opphold her. Nå etter halvannen måned her er spansken mye mye bedre, rart å tenke på alt jeg hadde problemer med. Samtidig har det dukket opp så uendelig mye mer som må læres, men slik er det jo alltid.